FKF Danmarkstur

Tur til det vognhistoriske miljøet i Danmark.

Det har vært uttrykt ønske blandt medlemmene i FKF om en tur til Danmark for å se på vogner, restaurering av vogner og tradisjonell kjøring. Dessverre var det bare fire medlemmer som kom seg avgårde, men vi hadde til gjengjeld en veldig fin tur. Dag hadde lagt opp programmet sammen med hjulmaker Ivan Bak som flere av de norske vognentusiaster kjenner fra før. Etter en grei reise med lang lunch på båten over var det også hjulmakerverkstedet til Ivan vi besøkte først.

Ivan og Dag diskuterte en litt spesiell piskholder.

Red anm: Nesten maken til den på Dronning Maud sin Karjol.

Hjulmakeren.

Vi fikk snuse rundt i hele snekkerverkstedet og Ivan viste fram og forklart stegene fra trevirke til ferdig hjul. Særlig lot vi oss fasinere av en kopidreibenk av god gammel modell som dreide en eike mens vi så på. Ivan fortalte at en riktig god hjulmaker kunne lage 12 eiker på en time for hånd fra helt trestykke til ferdig eike. Kopidreiemaskinen jobbet ikke vesentlig raskere. Ivan syr også i lær og jeg lot meg fasinere av spenner, tomringer og rosetter med fasetter. I tillegg hadde Ivan en pen vognsamling som vi tok i nøye øyensyn.  Fasinerende var en coach som han selv hadde laget etter orginaltegninger fra USA. Med den lille vrien at den var laget i målestokk 1:2.

Coach laget av Ivan Bak

DANSK FROKOST

Lunchen.

Ivan hadde bestilt bord til oss på et lite men utsøkt sted som het Det lille Røgeri. De serverte i hovedsak fisk og var nesten verdt turen alene.

Museet.

Haderslev vognhistoriske museum er det eneste offentlige vognhistoriske museum i Norden. Hver tirsdag kommer en gjeng frivillige med håndtverkerkompetanse inn for å jobbe på vognene og med utstillingene. Vår guide Ivan er en av dem. Museet er lekkert lagt opp og viser ikke bare et bredt spekter av kjøretøyer, men også håndtverkene som kreves for å lage dem og holde dem vedlike. Museets guide var imøtekommende og tålmodig med alle våre spørsmål og ønsker om å se inn i alle kriker og kroker. Og med hjelp av en nysgjerrig nordmann oppdaget de at den ene vognen hadde sammenleggbare stigtrinn gjemt bak en luke under setet.

Stigtrinnet trykkes sammen og inn under setet.

Diverse vogntekstiler.

Vognhandleren.

Neste stopp var hos Jackob Nielsen, 80 år gammel, som har handlet med hester og vogner hele livet. Han kjøpte sin første vogn som niåring og han husker hver eneste vogn han har kjøpt og solgt siden. Mange vogner har vært innom ham flere ganger i løpet av de 70 årene han har vært aktiv. Vi fikk lov å titte rundt blandt både enklere og mer påkostede vogner og Jackob kunne redegjøre for dem alle. Selv falt jeg for en lekker Morgan som Jackob sa han hadde solgt tre ganger men nå skulle den få bli stående. Heldigvis for meg for den var nok over mitt budsjett.

Vi hadde bestillt overnatting i Ribe som er Danmarks eldste by. Den er definitivt verdt et besøk i seg selv med sin rike historie, sine brolagte gater og sin domkirke.

Tradisjonell kjøring.

For noen av oss er det viktig å ikke glemme at vognene kan ha et annet formål en å være samlergjenstander. Så lørdag skulle vi tilbringe mye av dagen med å overvære en konkurranse som våre tradisjonelle kjøredager. Det var først en presenasjon av ekvipasjene. Den foregikk på plassen foran fantastiske Schackenborg Slott. Hver ekvipasje ble annonsert av fire mann på horn. Og hver ekvipasje fikk sin egen melodi. Meget stemningsfullt.

Bedømmingen ble foretatt av to uavhengige dommere. Den ene dommeren henvendte seg også til publikum og kommenterte gode og mindre gode momenter ved hver ekvipasje. Han roste veldressert hester som stod stille og avslappet under bedømmingen og i pausene snakket han om kuskens fire hjelpere (tommer, stemme, pisk og brems), ulike pisker og bruken av dem, hodelagets tilpasning og virkningen av stangbittet og ulike typer forspenning. Det var veldig mye spennende å få med seg. At det regnet det meste av tiden var i grunnen underordnet.

En spesiell forspenning som ikke be brukt hjemme i Norge, men som er svært vanlig i Øst-Europal

Direkte etter presentasjonen kjørte ekvipasjene ut på en runde i byen Møgeltønder. Underveis hadde de et stopp der kjøreferdighetene ble testet. På en liten grasslette var det lagt opp til tre momenter. Det første var rygging. Så var det en øvelse der det ene bakhjulet kjøres opp på en helle på ca 1x1m og deretter dreier hele ekvipasjen 180 grader rundt mens bakhjulet ble stående på hellen. Dette var en øvelse som voldte besvær for flere av kuskene. Siste øvelse har vi også brukt her hjemme: et glass plasseres på en stolpe, kusken gjør holdt, plukker opp glasset, kjører fram og setter det fra seg på neste stolpe. To holdt og enhånds fatning i mellom. Vi fikk sett omtrent halvparten av ekvipasjene og noen hadde full kontroll mens andre nok måtte trene litt mer.

Etter det fikk hestene en pause og vi gikk på jakt etter lunch. Det ble biksemad (dansk pytt i panne) og lagkage som begge deler kom i svært riklige posjoner. Heldigvis var det et toetasjes bruktmarked rett over gaten så vi fikk rørt litt på oss der.

Den tradisjonelle kjøredagen ble avsluttet med kjeglekjøring. Men vi hadde et stramt program og måtte videre før den var avsluttet.

«Lyktemannen»

For oss var neste besøk hos Niels Nielsen, sønn av Jackob. Han reparerer og restaurere lykter. Han har han selvfølgelig også en vognsamling og i tillegg et uthus med brukte møbler mm. Han åpnet alle dører og inviterte oss til å se oss riktig godt om overalt. Og det gjorde vi jo. I tillegg til en innføring i restaurering av lykter gikk det med litt tid til skattejakt i esker og kasser etter fine spenner, rosetter og pannepynt.

Tegn på at ekvipasjen var adelig og at andre som ferdes etter veien måtte gi plass.

Setedør.

Møbeltapetsereren.

Siste faglige stopp på turen var  hos Tonni Christensen som driver et møbeltapetseringsverksted i utkanten av Ribe. Han lager ny inredning, puter og trekk på gamle vogner, i biler og på møbler. Vi var spesielt nysgjerrige på hvordan man fester knappene og lager leggene som vi ofte ser på seteryggene på vognene. Tonni viste oss kunsten med trukne knapper og det hele. Som alle enusiaster har også Tonni en respektabel vognsamling. De er i jevnlig bruk inne i Ribe der Tonni kjører bryllup, konfirmasjoner, studenter mm. Tonnis vogner og vognhus var av den typen hvor du lurer på om du skal ta av deg skoene før du går inn.

Som en aller siste godbit spente Tonni for sitt røde Fredriksborger-par og kjørte oss inn i Ribes gamle gater.

Det er slik man bør tilbringe en lun sommerkveld.

Foto og tekst fra Line Harang, redigert av Web Red.